Unntaket for egentransport gjelder siden 1. juli 2026 også for kjøretøy over 2,5 til 3,5 tonn i grenseoverskridende transport. Det må skilles fra den såkalte håndverkerregelen (forordning (EU) 561/2006), som har eksistert lenger og som gjelder for kjøretøy opptil 7,5 tonn innenfor en radius på 100 km rundt virksomhetens beliggenhet. Siden denne siden konsentrerer seg om den nylig berørte klassen over 2,5 til 3,5 tonn, behandler vi her utelukkende unntaket for egentransport.
Hva er egentransport?
Som egentransport regnes transport av gods, materiell, verktøy eller maskiner for egne driftsformål, med eget eller innleid kjøretøy og eget personell — og det uten kilometerbegrensning. Etter art. 1 nr. 5 bokstav d) i forordning (EF) nr. 1072/2009 må særlig følgende forutsetninger være oppfylt:
- Godset som transporteres, må være virksomhetens eiendom eller være solgt, kjøpt, utleid, leid, produsert, utvunnet, bearbeidet eller reparert av den.
- Transporten må tjene til levering av godset til virksomheten, forsendelse fra virksomheten eller forflytning innenfor virksomheten eller — til eget bruk — utenfor den.
- Kjøretøyene må føres av virksomhetens eget personell (eller av personell som stilles til rådighet for virksomheten gjennom avtale).
- Kjøretøyene må tilhøre virksomheten eller være kjøpt på avbetaling eller leid av den.
- Transporten må bare utgjøre en hjelpeaktivitet innenfor virksomhetens samlede virksomhet — den må altså ikke være det egentlige forretningsformålet.
Kjøring må ikke være hovedoppgaven
Det sentrale punktet for unntaket er: føringen av kjøretøyet må ikke være sjåførens hovedoppgave, det vil si at kjøringen ikke må utgjøre mer enn 30 % av den månedlige arbeidstiden. Men vær oppmerksom: EUs medlemsstater skiller seg fra hverandre i denne definisjonen — i Nederland er det for eksempel bare 30 % av den ukentlige arbeidstiden.
En håndverker som hovedsakelig utfører oppbyggings-, monterings- eller reparasjonsarbeid og bare kjører leilighetsvis, kan i utgangspunktet dra nytte av unntaket. Settes det derimot inn en egen sjåfør til transportkjøring, der kjøringen utgjør den egentlige oppgaven, kommer unntaket som regel ikke til anvendelse — kjøretøyet må da være utstyrt med fartsskriver.
Hvorfor dette ikke er et generelt fritak
Denne unntaksregelen blir i praksis ofte overvurdert. Om den kommer til anvendelse, avhenger av det konkrete enkelttilfellet — særlig av om alle fem forutsetninger faktisk er oppfylt. La uklare tilfeller vurderes juridisk i tvilstilfelle, før du stoler på unntaket alene.
- Undersøk om du er berørtUndersøk om kjøringene dine faller inn under unntaket for egentransport.
- Sjekk forutsetningeneKontroller for hvert berørt kjøretøy om alle fem forutsetninger er oppfylt — særlig eierskapet til godset, eget personell og hjelpeaktivitet.
- Dokumenter beviseneDokumenter forutsetningene grundig — for eksempel gjennom fraktdokumenter, arbeidsordrer, arbeidstider og sjåførens arbeidsavtale. Tilsvarende papirer bør sjåføren alltid ha med seg. Det sparer tid og bryderi ved en trafikkontroll.
- Få tvilstilfeller vurdertLa omtvistede eller uklare tilfeller vurderes juridisk.
Denne siden gir en generell orientering og erstatter ikke juridisk rådgivning i det enkelte tilfellet. Ved konkrete spørsmål anbefaler vi at du rådfører deg med en advokat med spesialkompetanse innen transportrett eller med din nærings- eller bransjeorganisasjon.
Tilbake til oversikten: lovendring 2026.